Et sikkert vårtegn...
Krokus, liljer, tulipaner og liljekonvall. Solkyssede kinn og neser, solbriller, fuglekvitter, ski, påske og påskeegg. Småsko, lys og nye begynnelser. Det er så mangt som fremkaller vårfølelsen hos hver og en av oss. Jeg får alltid ny giv når våren er på trappene. Jeg er dog noe lettlurt siden jeg allerde i januar tenker at "snart er det vår!". Jeg begynner tidlig med innevår; bugnende tulipaner i vaser, krukker med krokus på kjøkkenbordet, fargerike puter i sofaen, vårrengjøring og rydding i skuffer og skap. Det er noe med å starte på nytt. Rydde ut det gamle, kvitte seg med det som var og gjøre klart for nye begynnelser eller friske fortsettelser.
Jeg går langs veien og kjenner solen varme. Jeg tenker på alt som skal komme av varme sommerkvelder og deilige seilturer. Jeg gleder meg til å ordne i hagen, skape liv på altanen og kjenne lukten av gress. Solen går bort bak en sky og den friske luften minner meg om at vinterjakken vil nok ha sin plass i entréen en liten stund til. Vel inne i hjemmets varme smiler lilla krokus til meg fra kjøkkenbordet og jeg legger merke til snøen som er blitt til vann på naboens tak. Sakte, men sikkert takker vinteren for seg og med en god kopp kaffe forbereder jeg meg på alt som kan komme. Det er sant at det er reisen som er målet...
Krokus, liljer, tulipaner og liljekonvall. Solkyssede kinn og neser, solbriller, fuglekvitter, ski, påske og påskeegg. Småsko, lys og nye begynnelser. Det er så mangt som fremkaller vårfølelsen hos hver og en av oss. Jeg får alltid ny giv når våren er på trappene. Jeg er dog noe lettlurt siden jeg allerde i januar tenker at "snart er det vår!". Jeg begynner tidlig med innevår; bugnende tulipaner i vaser, krukker med krokus på kjøkkenbordet, fargerike puter i sofaen, vårrengjøring og rydding i skuffer og skap. Det er noe med å starte på nytt. Rydde ut det gamle, kvitte seg med det som var og gjøre klart for nye begynnelser eller friske fortsettelser.
Jeg går langs veien og kjenner solen varme. Jeg tenker på alt som skal komme av varme sommerkvelder og deilige seilturer. Jeg gleder meg til å ordne i hagen, skape liv på altanen og kjenne lukten av gress. Solen går bort bak en sky og den friske luften minner meg om at vinterjakken vil nok ha sin plass i entréen en liten stund til. Vel inne i hjemmets varme smiler lilla krokus til meg fra kjøkkenbordet og jeg legger merke til snøen som er blitt til vann på naboens tak. Sakte, men sikkert takker vinteren for seg og med en god kopp kaffe forbereder jeg meg på alt som kan komme. Det er sant at det er reisen som er målet...
Bildet er hentet fra www.freefoto.com
At reisen er selve målet er påtagelig sant, spesielt om våren syns jeg. Da vil jeg kunne være tilstede i nuet og nyte hver endring i naturen og hos menneskene rundt meg. Ikke hige etter alt som skulle vært gjort og hva som måtte komme senere. God vår til alle bloggere.
SvarSlett